Search Results

Harald "Hardråde" Sigurdson og Ringerikes Vikinghistorie Harald ble født på Ringerike i 1015 og var halvbror til Olav den Hellige, som også var konge av Norge. Harald Hardråde var kjent for sin styrke, mot og utholdenhet, han var også en dyktig kriger og hærfører. I følge Snorre Sturlasons Heimskringla var det fire konger i vikinghistorien som hørte hjemme på Ringerike: Halvdan Svarte Sigurd Syr Olav den Hellige Harald Hardråde Halvdan Svarte på 800 tallet, sies å være hauglagt i Halvdanshaugen på Stein Gård. Gården og haugen er godt synlig fra E16 ved Steinsletta, så hold utkikk når du kjører forbi. Foto: Stein Gård Sigurd Syr, lokal småkonge på slutten av 900 tallet fostret sammen med dronning Åsta både "Olav Den Hellige" Haraldson (stesønn) og Harald "Hardråde" Sigurdson (sønn). Harald Hardråde startet sin lange militære karriere allerede på Stiklestad i 1030. Han så da sin halvbror Olav falle i slaget, og kongemakten i Norge falle ut av familiens hender. Såret kom han seg unna til Sverige, og reiste tidlig på 1030 tallet til Kiev. Her gikk han i tjeneste hos kong Jaroslav den vise. Han steg raskt i gradene og fikk en betrodd alliert i Jaroslav. Etter noen år dro han videre til Miklagard, (Istanbul), hovedstaden i det Østromerske keiserdømme. Som stadig mektigere offiser i keiserens Varing-garde, samlet han seg enorme rikdommer. På midten av 1040 tallet kom han tilbake til Norge, og regjerte som konge sammen med sin nevø Håkon. Dette varte bare ett års tid, før Håkon døde av ukjente årsaker. Haralds regjeringstid varte i ca. 20 år og endte i slaget ved Stamford Bridge, 25 september 1066, hvor han ble drept. I følge en rekke historikere markerte slaget slutten på vikingtiden i Europa. I dag er Harald Hardråde fortsatt en av de mest kjente og respekterte vikingkongene i Norges historie. Hans modige og eventyrlige liv har inspirert mange, og hans arv lever videre i dagens Norge. Harald og Ellsiv, (Jellisiveta) eldste datter av Jaroslav den vise av Kiyv Når Harald kom til Kyiv tidlig på 1030 tallet gikk han i tjeneste hos prins Jaroslav den vise. Han valgte å ta tjeneste i Jaroslavs hær, og steg i gradene. Etterhvert ble han en høvding for den norske delen av hæren. De norske soldatene var drevet i eksil ettersom deres høvdinger eller konger var beseiret hjemme, blant annet på Stiklestad. Det utviklet seg et nært bånd mellom Jaroslav og Harald, og Harald ba om datteren Ellisivs hånd. Dette avslo både hun og prinsen - man kan tenke seg at det da ble dårlig stemning i den Norske leiren. Harald tenkte imidlertid langsiktig og tok vare på alliansen med Jaroslav. Etter å ha blitt en umåtelig rik mann, som offiser i den keiserlige garde i Konstantinopel og med klare ambisjoner om å ta kongemakteni Norge, reiste Harald hjem via Kyiv. Denne gangen fridde han igjen til Ellisiv, og fikk JA. Ellisiv var en av fire søstre som alle ble giftet inn i europeiske kongehus. Hvorfor ble Harald kalt Hardråde? Harald Hardråde ble kalt “Hardråde” fordi han var en hard og uredd leder som alltid var villig til å ta risikoer for å oppnå sine mål. Han var også kjent for sin styrke og utholdenhet, og han var en dyktig kriger og hærfører. Han var en av de få vikingkongene som klarte å samle store deler av Norge under sitt styre. Harald Hardråde var også kjent for sine militære ekspedisjoner og erobringer. Han var involvert i kriger og konflikter i både Danmark og Sverige. Kunstnersjelen Harald Harald var en stor tilhenger av kunst og kultur, og han var en stor beskytter av skaldene, som var de som skrev og fremførte dikt og sanger om vikingenes bedrifter. Ringeriksstilen blir født Samtidig som Olav Haraldson og Harald Sigurdson regjerte hadde man på Ulvøya i Steinsfjorden et stort steinbrudd. Der brøt man rød Ringeriks sandstein. Denne sandsteinen ble blant annet brukt til store runesteiner, hvor av den viktigste, Dynnasteinen er utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Tegning av fenrisulven i ringerikestil av Erik Audun Utiskog Disse steinene var rikt dekorert i en stilart som i våre dager har fått navnet Ringerikestil. Stilarten finner man i dag igjen på en rekke gjenstander spredt utover hele Europa. Fra Senja i nord til Sicilia i syd, fra Dublin i vest til Ukraina i øst, finner man spor etter en felles europeisk kulturarv som også er hugget i stein her på Ringerike. Dette forteller oss at vikingene også var opptatt av vakker kunst og handel med slike gjenstander. Historiske funn Et annet vesentlig arkeologisk funn er Gjermundbufunnet, en gravhaug på Gjermundbo gård i Ringerike, viste seg å inneholde en rikt utstyrt krigergrav. Her fant man også en av meget få fullt rekonstruerte hjelmer fra vikingtid, Gjermundbuhjelmen . Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Ove Holst I nåtid finner vi også spor etter våre forfedre i geografien på Ringerike. Mange har vel nytt en da på stranda i Onsakervika, uten å tenke over at navnet betyr vika ved Odins åker. Utsikten til Onsakervika kan man nyte fra Frøhaug, Frøys Hov. Før man drar nordover til Norderhov, Njords Hov. Hele denne historien og mer attåt inkluderer vi i det som bygges på Sundvollen og som i fremtiden skal formidles ombord på vikingskipet, som ennå ikke er navngitt... Lyst til å besøke oss? Du er velkommen!

En akevitt som hyller smakene fra Ringerikesregionen Vi digger kobber I et unikt samarbeid med Det Norske Brenneri , er vi i gang med å utvikle vår egen Hardraade akevitt. Og den har fått navnet: Hardraade Vatn. Dette er utrolig gøy! Vi benytter også anledningen til å takke Henrik Moen som ordnet denne muligheten for oss. Du lurer kanskje på hvordan akevitt og vikingtid henger sammen? Vel, vi kan fortelle at det ikke finnes noe historiske data som tilsier at vikinger drakk akevitt, det er heller ikke gjort noen funn. Men, akevitt er en del av vår kulturarv og har lange tradisjoner i Norden, og nettopp derfor vi synes vi at dette prosjektet er så spennende. Dessuten, er vi er overbevist om at vikingene ville ha satt pris på brennevinets robuste smak og inkludert det i gildene sine. Kort fortalt om Akevittens historie Det er ingen som helt vet når akevitt ble destillert for første gang i Norge. Men det vi vet er at akevitt, også kalt livets vann , ble omtalt på 1500 tallet. Årsaken til at akevitt blir kalt livets vann, også i dag, er fordi akevitt som betegnelse stammer fra det latinske ordet "aqua vitae" som betyr “livets vann". Og ordet brennevin stammer trolig fra det tyske ordet "Branntwein" som kan bety "brent vin". Eikefat i lange baner, viktig ressurs - til så mangt Opprinnelig ble norsk akevitt laget på korn, akkurat som i våre naboland Sverige og Danmark. Men i dag er det poteter som gjelder i Norge. Dette gjør norsk akevitt til en helt unik og spesiell brennevin. Poteten blir selvsagt også utgangspunktet for Hardraade Vatn. Forresten: visste du at ordet "norsk akevitt" er et beskyttet navn? Og at akevitt har blitt brukt som medisin siden middelalderen? Det Norske Brenneri og Hardraade Vatn Stor takk til Odd Nelvik for omvisning Odd Nelvik, tidligere sjef for Det Norske Brenneri i Grimstad, viste oss rundt på brenneriet og vi kan ikke si annet en at det var veldig spennende og lærerikt. Odd er fortsatt med på eier siden i Det Norske Brenneri, ansvarlig for akevittporteføljen, og sitter i styre. Og ikke nok med det, men Odd har også sponset Hardraade Vikingskipforening ved å kjøpe en rokasse. Vi fikk også se produksjonslinjen fra ingredienser, via destillering, lagring, tapping og pakking. Litt prøvesmaking ble det også :) EIK er virkelig en viktig ressurs i så mangt! Akkurat det visste vikingene også. Vi har stor tro på dette samarbeidet og kan stolt fortelle at lokale urter og ingredienser fra Ringerikesregionen er benyttet. Hardraade Vatn er en nummerert og begrenset produksjon Første opplaget er en begrenset kroningsutgave med en unik flaskedesign, nummerert og signert. Deilig lukt i rommet, urter og annet godt! Samarbeidet med Det Norske Brenneri har vært en glede! Det Norske Brenneri har lyttet til våre ønsker og bidratt med verdifull ekspertise i både brygge- og designprosessen. Resultatet er vi utrolig stolte av: et vann og en etikett som gjenspeiler vikingtiden og Ringeriksregionen på en særdeles fin måte. Stemmer det at vikinger brukte ordet skål? Jo da, de brukte ordet, men de sa "din skål og min skål". Ordet “skål” har en fascinerende historie som strekker seg langt tilbake til vikingtiden. Det kommer fra den norrøne skikken med å utbringe en skål, som var en viktig del av sosiale sammenkomster. “Skål” stammer fra det norrøne ordet for bolle, som var sentralt i drikkeritualer. I gamle dager var det en utbredt skikk blant vikingene å dele en felles ølbolle, som ble sendt fra hånd til hånd rundt bordet. Dette var ikke bare et spørsmål om praktisk deling, men også et symbol på fellesskap og tillit. I vår tid kan tanken på å drikke fra samme bolle virke fremmed og en smule ekkelt, men for vikingene var det en smart og tillitvekkende handling. Ved å drikke fra samme bolle, kunne alle være sikre på at ingen i selskapet ble utsatt for forgiftning. Om du har lyst til å lære mer om akevitt kan vi anbefale Akevitt Bloggen og NRK sin artikkel om mistenksomme vikinger og hodeskaller. Vi gleder oss til å skåle for fortiden, nåtiden og fremtiden. Måtte Hardraade Akevitt  bringe varme til alle hjerter og glede til alle sjeler! Om du ønsker en guidet tur i brenneriet, kontakt Det Norske Brenneri.

Odins søken etter kunnskap og visdom Enøyde Odin og hans ravner, Hugin og Munin, vokter vikingskipet til Hardraade I vikingtiden (793–1066 e.Kr .) begynte nordboerne å seile ut i verden på tokt, og blant dem regjerte flere store nordiske guder. Det fantes dusinvis av guder i norrøn mytologi , her er et utvalg av noen av de mest omtalte: Odin -   den eldste, mektigste og klokeste av gudene Tor - Odins sønn og den neste mektigste guden, også kjent som tordenguden Njord - forbundet med fruktbarhet, rikdom, skipsfart og fiske, ifølge mytene kan han også roe sjø og slukke ild Heimdall - vokter av brua som fører til Åsgard, sønn av Odin Balder - assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke, sønn av Odin Våle - sønn av Odin og jotunkvinnen Rind, modig i kamp, en god rytter og dyktig skytter Brage - kjøkkenmesteren i Valhall og sønn av Odin Ty - også kalt "Tyr", rår over hvem som skal vinne i strid Frøy - guden for fruktbarhet, erotikk, fred og rikdomguden for fruktbarhet, erotikk, fred og rikdom rikdom Ull - også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden Forsete - sønn av Balder, rettens overvåker og megler i tvister Vidar - under Ragnarok skal han ha flengt opp kjeften på Fenrisulven etter at den hadde slukt Odin, og dermed hevne sin far Odin, også kjent som Allfader, spilte en sentral rolle i norrøn mytologi . Han var skaperen av verden og menneskeheten, sammen med sine brødre Ve og Vilje. Som den øverste guden var Odin kjent for sin visdom og evne til å se inn i fremtiden. Visste du at Odin bor i Valhall? En av Odins mest bemerkelsesverdige egenskaper var hans ferdighet til å navigere mellom dødsriket og den levende verden. Han red gjennom rikene på sin åttebente hest, Sleipner , som var like rask på land, vann og i luften. Dette gjorde det enkelt for Odin å opprettholde sin status som den viktigste, sterkeste og viseste guden. Fra den mektige tronen i Valhall ser Odin utover verden. Med klokskapen og innsikten han han ble tildelt ved å ofre sitt eget øye i bytte mot en slurk fra jotnen Mimes kunnskapsbrønn, styrer han over skjebnen til både guder og mennesker. Han var en konge. Hans trofaste ravnfølgere, Hugin og Munin, flyr daglig ut over verdens tretopper for å samle tanker og minner fra alle mulige kriker og kroker. Vingeslagene deres bærer med seg enda mer kunnskap til Odin, og de utfører alltid sine plikter med stor lojalitet, til tross for at de fleste ravner ikke kan stoles på. Hugin & Munin: Odins ravner Hver dag ved daggry slipper Odin ravnene Hugin og Munin løs, slik at de kan begi seg ut på sine daglige flukter over Midgard – menneskenes verden. Mens ravnene svever over fjell, skoger og hav, observerer de nøye hva menneskene driver med og lytter intenst til hva som foregår. Deres hoved fokus er å samle informasjon til Odin. Ved middagstider returnerer de til Odin, setter seg på skulderen hans og deler sine funn. Tilbakemeldingene gir Odin avgjørende innsikt i menneskenes adferd, tankegang, rutiner og gjøremål. Det er ingenting som skjer i verden som ikke Odin har fått nyss om, og dette gjør det enkelt for han å styre og ta riktige beslutninger. Visste du at Hugin betyr "tanke" og Munin betyr "minne"? Kort fortalt var Hugin og Munin Odins øyne og ører, hans personlige etterretningstjeneste. Odin og Yggdrasil i norrøn mytologi I hjertet av Yggdrasil , Verdenstreet som binder universets ni riker sammen, bega Odin seg ut på en skremmende søken etter visdom. Hans ønske om å avdekke kosmos’ hemmeligheter drev ham til ekstreme tiltak. Det begynte med en visjon – et liten hvisk fra Nornene, vevere av skjebner. De avslørte at sann opplysning lå skjult i de eldgamle symbolene som var risset inn i universets eksistens. Men disse symbolene var lite samarbeidsvillige, de ville ikke åpenbare seg uten videre. Med stor besluttsomhet søkte Odin den ultimate offergaven. Han klatret opp de knudrete grenene til Yggdrasil, med selvtillit i hvert steg. I ni dager og netter hang han der mens kroppen hans var gjennomboret av sitt eget spyd , Gunge (Gungnir). Såret Gunge etterlot seg blødde ikke blod, men kunnskap. Smerten han følte var en god blanding av pine og ekstase. Og mens dagene fløt over i netter, utvidet Odins bevissthet seg. Likevel var det ikke nok. Symbolene forble gåtefulle og utenfor rekkevidde. Fortvilelsen gnagde - men så, i et øyeblikk av guddommelig klarhet, forsto han. Visste du at Odins sønn, Heimdall, ga runene til menneskene slik at de kunne få et skriftspråk? Han måtte risse symbolene inn i huden sin. Ved hjelp av Gunge utførte han oppgaven. Plutselig ble symbolene medgjørlige, og mens Odin hang i treet, lærte han alle tegnene. I løpet av tiden han tilbrakte i treet, fant han også tilbake til sin ungdom, og styrken hans ble fullstendig fornyet. I vers 138-145 i Håvamål beskrives det hvordan disse symbolene ble til runer, og at Odin selv var opphavsmannen. Kunnskapen om "runer" ble kalt reginkunnr - kunnskap som tilhører guder . Men kunnskap og visdom krever en pris. Da Odin steg ned fra Yggdrasil, kjente han verdens tyngde på sinnet. Odin, den aller mektigste guden, fengsler oss fortsatt Odins gåtefulle vesen, hans forbindelse til Hugin og Munin, og hans urokkelige søken etter visdom og kunnskap fortsetter å fengsle mennesker den dag i dag. Og Hardraade vikingskipforening er intet unntak. Visste du at Valhall har 540 dører? Så nå vet dere hvorfor trefigurene av disse gamle norrøne skikkelsene er oppført på byggeplassen. Det er rett og slett en honnør til vår kulturarv. Akterstevnen på skipet vårt, dekort i Ringegriksstil - les mer her Det sies at Fenrisulven brøt fra lenkene sine når Ragnarokk (verdens undergang) oppsto og drepte Odin. Vi er derimot ikke så sikker, kanskje Odin fortsatt sitter på tronen sin og titter ned på den nye verden som ble skapt. Akkurat det hadde ikke overrasket oss!