Search Results

Harald "Hardråde" Sigurdson og Ringerikes Vikinghistorie Harald ble født på Ringerike i 1015 og var halvbror til Olav den Hellige, som også var konge av Norge. Harald Hardråde var kjent for sin styrke, mot og utholdenhet, han var også en dyktig kriger og hærfører. I følge Snorre Sturlasons Heimskringla var det fire konger i vikinghistorien som hørte hjemme på Ringerike: Halvdan Svarte Sigurd Syr Olav den Hellige Harald Hardråde Halvdan Svarte på 800 tallet, sies å være hauglagt i Halvdanshaugen på Stein Gård. Gården og haugen er godt synlig fra E16 ved Steinsletta, så hold utkikk når du kjører forbi. Foto: Stein Gård Sigurd Syr, lokal småkonge på slutten av 900 tallet fostret sammen med dronning Åsta både "Olav Den Hellige" Haraldson (stesønn) og Harald "Hardråde" Sigurdson (sønn). Harald Hardråde startet sin lange militære karriere allerede på Stiklestad i 1030. Han så da sin halvbror Olav falle i slaget, og kongemakten i Norge falle ut av familiens hender. Såret kom han seg unna til Sverige, og reiste tidlig på 1030 tallet til Kiev. Her gikk han i tjeneste hos kong Jaroslav den vise. Han steg raskt i gradene og fikk en betrodd alliert i Jaroslav. Etter noen år dro han videre til Miklagard, (Istanbul), hovedstaden i det Østromerske keiserdømme. Som stadig mektigere offiser i keiserens Varing-garde, samlet han seg enorme rikdommer. På midten av 1040 tallet kom han tilbake til Norge, og regjerte som konge sammen med sin nevø Håkon. Dette varte bare ett års tid, før Håkon døde av ukjente årsaker. Haralds regjeringstid varte i ca. 20 år og endte i slaget ved Stamford Bridge, 25 september 1066, hvor han ble drept. I følge en rekke historikere markerte slaget slutten på vikingtiden i Europa. I dag er Harald Hardråde fortsatt en av de mest kjente og respekterte vikingkongene i Norges historie. Hans modige og eventyrlige liv har inspirert mange, og hans arv lever videre i dagens Norge. Harald og Ellsiv, (Jellisiveta) eldste datter av Jaroslav den vise av Kiyv Når Harald kom til Kyiv tidlig på 1030 tallet gikk han i tjeneste hos prins Jaroslav den vise. Han valgte å ta tjeneste i Jaroslavs hær, og steg i gradene. Etterhvert ble han en høvding for den norske delen av hæren. De norske soldatene var drevet i eksil ettersom deres høvdinger eller konger var beseiret hjemme, blant annet på Stiklestad. Det utviklet seg et nært bånd mellom Jaroslav og Harald, og Harald ba om datteren Ellisivs hånd. Dette avslo både hun og prinsen - man kan tenke seg at det da ble dårlig stemning i den Norske leiren. Harald tenkte imidlertid langsiktig og tok vare på alliansen med Jaroslav. Etter å ha blitt en umåtelig rik mann, som offiser i den keiserlige garde i Konstantinopel og med klare ambisjoner om å ta kongemakteni Norge, reiste Harald hjem via Kyiv. Denne gangen fridde han igjen til Ellisiv, og fikk JA. Ellisiv var en av fire søstre som alle ble giftet inn i europeiske kongehus. Hvorfor ble Harald kalt Hardråde? Harald Hardråde ble kalt “Hardråde” fordi han var en hard og uredd leder som alltid var villig til å ta risikoer for å oppnå sine mål. Han var også kjent for sin styrke og utholdenhet, og han var en dyktig kriger og hærfører. Han var en av de få vikingkongene som klarte å samle store deler av Norge under sitt styre. Harald Hardråde var også kjent for sine militære ekspedisjoner og erobringer. Han var involvert i kriger og konflikter i både Danmark og Sverige. Kunstnersjelen Harald Harald var en stor tilhenger av kunst og kultur, og han var en stor beskytter av skaldene, som var de som skrev og fremførte dikt og sanger om vikingenes bedrifter. Ringeriksstilen blir født Samtidig som Olav Haraldson og Harald Sigurdson regjerte hadde man på Ulvøya i Steinsfjorden et stort steinbrudd. Der brøt man rød Ringeriks sandstein. Denne sandsteinen ble blant annet brukt til store runesteiner, hvor av den viktigste, Dynnasteinen er utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Tegning av fenrisulven i ringerikestil av Erik Audun Utiskog Disse steinene var rikt dekorert i en stilart som i våre dager har fått navnet Ringerikestil. Stilarten finner man i dag igjen på en rekke gjenstander spredt utover hele Europa. Fra Senja i nord til Sicilia i syd, fra Dublin i vest til Ukraina i øst, finner man spor etter en felles europeisk kulturarv som også er hugget i stein her på Ringerike. Dette forteller oss at vikingene også var opptatt av vakker kunst og handel med slike gjenstander. Historiske funn Et annet vesentlig arkeologisk funn er Gjermundbufunnet, en gravhaug på Gjermundbo gård i Ringerike, viste seg å inneholde en rikt utstyrt krigergrav. Her fant man også en av meget få fullt rekonstruerte hjelmer fra vikingtid, Gjermundbuhjelmen . Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Ove Holst I nåtid finner vi også spor etter våre forfedre i geografien på Ringerike. Mange har vel nytt en da på stranda i Onsakervika, uten å tenke over at navnet betyr vika ved Odins åker. Utsikten til Onsakervika kan man nyte fra Frøhaug, Frøys Hov. Før man drar nordover til Norderhov, Njords Hov. Hele denne historien og mer attåt inkluderer vi i det som bygges på Sundvollen og som i fremtiden skal formidles ombord på vikingskipet, som ennå ikke er navngitt... Lyst til å besøke oss? Du er velkommen!

En akevitt som hyller smakene fra Ringerikesregionen Vi digger kobber I et unikt samarbeid med Det Norske Brenneri , er vi i gang med å utvikle vår egen Hardraade akevitt. Og den har fått navnet: Hardraade Vatn. Dette er utrolig gøy! Vi benytter også anledningen til å takke Henrik Moen som ordnet denne muligheten for oss. Du lurer kanskje på hvordan akevitt og vikingtid henger sammen? Vel, vi kan fortelle at det ikke finnes noe historiske data som tilsier at vikinger drakk akevitt, det er heller ikke gjort noen funn. Men, akevitt er en del av vår kulturarv og har lange tradisjoner i Norden, og nettopp derfor vi synes vi at dette prosjektet er så spennende. Dessuten, er vi er overbevist om at vikingene ville ha satt pris på brennevinets robuste smak og inkludert det i gildene sine. Kort fortalt om Akevittens historie Det er ingen som helt vet når akevitt ble destillert for første gang i Norge. Men det vi vet er at akevitt, også kalt livets vann , ble omtalt på 1500 tallet. Årsaken til at akevitt blir kalt livets vann, også i dag, er fordi akevitt som betegnelse stammer fra det latinske ordet "aqua vitae" som betyr “livets vann". Og ordet brennevin stammer trolig fra det tyske ordet "Branntwein" som kan bety "brent vin". Eikefat i lange baner, viktig ressurs - til så mangt Opprinnelig ble norsk akevitt laget på korn, akkurat som i våre naboland Sverige og Danmark. Men i dag er det poteter som gjelder i Norge. Dette gjør norsk akevitt til en helt unik og spesiell brennevin. Poteten blir selvsagt også utgangspunktet for Hardraade Vatn. Forresten: visste du at ordet "norsk akevitt" er et beskyttet navn? Og at akevitt har blitt brukt som medisin siden middelalderen? Det Norske Brenneri og Hardraade Vatn Stor takk til Odd Nelvik for omvisning Odd Nelvik, tidligere sjef for Det Norske Brenneri i Grimstad, viste oss rundt på brenneriet og vi kan ikke si annet en at det var veldig spennende og lærerikt. Odd er fortsatt med på eier siden i Det Norske Brenneri, ansvarlig for akevittporteføljen, og sitter i styre. Og ikke nok med det, men Odd har også sponset Hardraade Vikingskipforening ved å kjøpe en rokasse. Vi fikk også se produksjonslinjen fra ingredienser, via destillering, lagring, tapping og pakking. Litt prøvesmaking ble det også :) EIK er virkelig en viktig ressurs i så mangt! Akkurat det visste vikingene også. Vi har stor tro på dette samarbeidet og kan stolt fortelle at lokale urter og ingredienser fra Ringerikesregionen er benyttet. Hardraade Vatn er en nummerert og begrenset produksjon Første opplaget er en begrenset kroningsutgave med en unik flaskedesign, nummerert og signert. Deilig lukt i rommet, urter og annet godt! Samarbeidet med Det Norske Brenneri har vært en glede! Det Norske Brenneri har lyttet til våre ønsker og bidratt med verdifull ekspertise i både brygge- og designprosessen. Resultatet er vi utrolig stolte av: et vann og en etikett som gjenspeiler vikingtiden og Ringeriksregionen på en særdeles fin måte. Stemmer det at vikinger brukte ordet skål? Jo da, de brukte ordet, men de sa "din skål og min skål". Ordet “skål” har en fascinerende historie som strekker seg langt tilbake til vikingtiden. Det kommer fra den norrøne skikken med å utbringe en skål, som var en viktig del av sosiale sammenkomster. “Skål” stammer fra det norrøne ordet for bolle, som var sentralt i drikkeritualer. I gamle dager var det en utbredt skikk blant vikingene å dele en felles ølbolle, som ble sendt fra hånd til hånd rundt bordet. Dette var ikke bare et spørsmål om praktisk deling, men også et symbol på fellesskap og tillit. I vår tid kan tanken på å drikke fra samme bolle virke fremmed og en smule ekkelt, men for vikingene var det en smart og tillitvekkende handling. Ved å drikke fra samme bolle, kunne alle være sikre på at ingen i selskapet ble utsatt for forgiftning. Om du har lyst til å lære mer om akevitt kan vi anbefale Akevitt Bloggen og NRK sin artikkel om mistenksomme vikinger og hodeskaller. Vi gleder oss til å skåle for fortiden, nåtiden og fremtiden. Måtte Hardraade Akevitt  bringe varme til alle hjerter og glede til alle sjeler! Om du ønsker en guidet tur i brenneriet, kontakt Det Norske Brenneri.

Odins søken etter kunnskap og visdom Enøyde Odin og hans ravner, Hugin og Munin, vokter vikingskipet til Hardraade I vikingtiden (793–1066 e.Kr .) begynte nordboerne å seile ut i verden på tokt, og blant dem regjerte flere store nordiske guder. Det fantes dusinvis av guder i norrøn mytologi , her er et utvalg av noen av de mest omtalte: Odin -   den eldste, mektigste og klokeste av gudene Tor - Odins sønn og den neste mektigste guden, også kjent som tordenguden Njord - forbundet med fruktbarhet, rikdom, skipsfart og fiske, ifølge mytene kan han også roe sjø og slukke ild Heimdall - vokter av brua som fører til Åsgard, sønn av Odin Balder - assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke, sønn av Odin Våle - sønn av Odin og jotunkvinnen Rind, modig i kamp, en god rytter og dyktig skytter Brage - kjøkkenmesteren i Valhall og sønn av Odin Ty - også kalt "Tyr", rår over hvem som skal vinne i strid Frøy - guden for fruktbarhet, erotikk, fred og rikdomguden for fruktbarhet, erotikk, fred og rikdom rikdom Ull - også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden Forsete - sønn av Balder, rettens overvåker og megler i tvister Vidar - under Ragnarok skal han ha flengt opp kjeften på Fenrisulven etter at den hadde slukt Odin, og dermed hevne sin far Odin, også kjent som Allfader, spilte en sentral rolle i norrøn mytologi . Han var skaperen av verden og menneskeheten, sammen med sine brødre Ve og Vilje. Som den øverste guden var Odin kjent for sin visdom og evne til å se inn i fremtiden. Visste du at Odin bor i Valhall? En av Odins mest bemerkelsesverdige egenskaper var hans ferdighet til å navigere mellom dødsriket og den levende verden. Han red gjennom rikene på sin åttebente hest, Sleipner , som var like rask på land, vann og i luften. Dette gjorde det enkelt for Odin å opprettholde sin status som den viktigste, sterkeste og viseste guden. Fra den mektige tronen i Valhall ser Odin utover verden. Med klokskapen og innsikten han han ble tildelt ved å ofre sitt eget øye i bytte mot en slurk fra jotnen Mimes kunnskapsbrønn, styrer han over skjebnen til både guder og mennesker. Han var en konge. Hans trofaste ravnfølgere, Hugin og Munin, flyr daglig ut over verdens tretopper for å samle tanker og minner fra alle mulige kriker og kroker. Vingeslagene deres bærer med seg enda mer kunnskap til Odin, og de utfører alltid sine plikter med stor lojalitet, til tross for at de fleste ravner ikke kan stoles på. Hugin & Munin: Odins ravner Hver dag ved daggry slipper Odin ravnene Hugin og Munin løs, slik at de kan begi seg ut på sine daglige flukter over Midgard – menneskenes verden. Mens ravnene svever over fjell, skoger og hav, observerer de nøye hva menneskene driver med og lytter intenst til hva som foregår. Deres hoved fokus er å samle informasjon til Odin. Ved middagstider returnerer de til Odin, setter seg på skulderen hans og deler sine funn. Tilbakemeldingene gir Odin avgjørende innsikt i menneskenes adferd, tankegang, rutiner og gjøremål. Det er ingenting som skjer i verden som ikke Odin har fått nyss om, og dette gjør det enkelt for han å styre og ta riktige beslutninger. Visste du at Hugin betyr "tanke" og Munin betyr "minne"? Kort fortalt var Hugin og Munin Odins øyne og ører, hans personlige etterretningstjeneste. Odin og Yggdrasil i norrøn mytologi I hjertet av Yggdrasil , Verdenstreet som binder universets ni riker sammen, bega Odin seg ut på en skremmende søken etter visdom. Hans ønske om å avdekke kosmos’ hemmeligheter drev ham til ekstreme tiltak. Det begynte med en visjon – et liten hvisk fra Nornene, vevere av skjebner. De avslørte at sann opplysning lå skjult i de eldgamle symbolene som var risset inn i universets eksistens. Men disse symbolene var lite samarbeidsvillige, de ville ikke åpenbare seg uten videre. Med stor besluttsomhet søkte Odin den ultimate offergaven. Han klatret opp de knudrete grenene til Yggdrasil, med selvtillit i hvert steg. I ni dager og netter hang han der mens kroppen hans var gjennomboret av sitt eget spyd , Gunge (Gungnir). Såret Gunge etterlot seg blødde ikke blod, men kunnskap. Smerten han følte var en god blanding av pine og ekstase. Og mens dagene fløt over i netter, utvidet Odins bevissthet seg. Likevel var det ikke nok. Symbolene forble gåtefulle og utenfor rekkevidde. Fortvilelsen gnagde - men så, i et øyeblikk av guddommelig klarhet, forsto han. Visste du at Odins sønn, Heimdall, ga runene til menneskene slik at de kunne få et skriftspråk? Han måtte risse symbolene inn i huden sin. Ved hjelp av Gunge utførte han oppgaven. Plutselig ble symbolene medgjørlige, og mens Odin hang i treet, lærte han alle tegnene. I løpet av tiden han tilbrakte i treet, fant han også tilbake til sin ungdom, og styrken hans ble fullstendig fornyet. I vers 138-145 i Håvamål beskrives det hvordan disse symbolene ble til runer, og at Odin selv var opphavsmannen. Kunnskapen om "runer" ble kalt reginkunnr - kunnskap som tilhører guder . Men kunnskap og visdom krever en pris. Da Odin steg ned fra Yggdrasil, kjente han verdens tyngde på sinnet. Odin, den aller mektigste guden, fengsler oss fortsatt Odins gåtefulle vesen, hans forbindelse til Hugin og Munin, og hans urokkelige søken etter visdom og kunnskap fortsetter å fengsle mennesker den dag i dag. Og Hardraade vikingskipforening er intet unntak. Visste du at Valhall har 540 dører? Så nå vet dere hvorfor trefigurene av disse gamle norrøne skikkelsene er oppført på byggeplassen. Det er rett og slett en honnør til vår kulturarv. Akterstevnen på skipet vårt, dekort i Ringegriksstil - les mer her Det sies at Fenrisulven brøt fra lenkene sine når Ragnarokk (verdens undergang) oppsto og drepte Odin. Vi er derimot ikke så sikker, kanskje Odin fortsatt sitter på tronen sin og titter ned på den nye verden som ble skapt. Akkurat det hadde ikke overrasket oss!

Med fortidens ånd seiler vi inn i fremtiden Se hvor tett det er vevd! Seil på vikingtiden var ikke bare funksjonelle, de var også symboler på rikdom og makt. Et robust seil var et statussymbol som viste velstand og evne til å mestre havet. I en tid der sjøveien var den raskeste og mest effektive måten å reise på, var seilet nøkkelen til vikingenes identitet, utvikling og ikke minst alle historiene de etterlot seg fra fjerne land. Et seil skal ha hatt verdien av to skip! Når vårt vikingskip sjøsettes sommeren 2025, vil det først kunne roes. Det blir 28 årer ombord. Seilet vil bli et autentisk seil, vevd for hånd, slik våre forfedre gjorde. Vi vet ikke enda når riggen på skipet vil være klar, slik at seilet kan heises, vi kan jo håpe på sjøsettingen, men det er nok mest realistisk våren 2026. Seilet vil være båtens vinger og ta oss trygt med på mange eventyr i årene fremover. Vi gleder oss voldsomt!  Det blir rett og slett en gledens dag når vi kan skue utover Tyrifjorden og se vikingskipet, med sitt storslåtte seil, gli stødig gjennom bølgeskvulpet. Men, a rbeidet som ligger foran oss med å sy sammen seilet er omfattende . Det har vi innsett for lengst. Hender i arbeid I mellomtiden fortsetter vi arbeidet mens vi løfter hatten til ære for vikingenes imponerende kunnskap og den dyktighet de viste sitt håndverk. Vi tør påstå at uten seilmakerkunsten og den forståelsen av vær og vind som vikingene hadde, ville de ikke eksistert. Og hvordan hadde verden sett ut i dag da? Absolutt noe å tenke på. Tekstilgruppa i Hardraade vikingskipforening Tekstilgruppa , ledet av Hilde Helene Wergeland, fortjener all ros den kan få. I tillegg til å holde kurs i håndsøm av vikingdrakt, nålebinding og brikkevev, syr de vikingklær til frivillige, stiller opp på ukentlig sytreff for å hjelpe alle som ønsker det, og er ansvarlig for veving av seilet. Kort fortalt startet arbeidet med å veve det som skal bli seilet til Hardraade med spinning av ull til tråder. Deretter ble trådene vevd sammen til lange baner, som nå venter på å bli sydd sammen. Du tenker kanskje at dette virker som plankekjøring? Da tar du feil. Ull fra omtrent 150 gammelnorske spælsauer ble først nøye sortert og vasket ved Hoelfeldt Lund i Grimstad før den ble spesialspunnet . Vi har heldigvis hatt muligheten til å dra nytte av de verdifulle erfaringene fra Oseberg, som var essensielle da de produserte seilet til Saga Oseberg . Vår fremragende mestervever, Bjørg Marie Neste, skapte 12 intrikate fletter før hun og vårt team av dyktige vevere, tok fatt på oppgaven med å veve. De strenge standardene satt av vikingenes tradisjoner gjorde selve prosessen svært nøysom og tung. Her gjelder det å vite hva du driver og holde tunga rett i munn. Bjørg Marie Neste og hennes flotte fletter Seilbanene   ble vevet med stor kraft og presisjon, med spesifikke krav til detaljer som for eksempel det eksakte antall tråder per centimeter i veven. Kvaliteten på seilet vi produserer er inspirert av det berømte Osebergfunnet , og håndverket samt kunnskapen som ligger bak, er til å ta og føle på. Det er vanskelig å beskrive alt arbeidet og alle timene som hittil har gått med til dette unike seilet , og vi forstår veldig godt hvorfor seil var så kostbart i vikingtiden. Nå skal vevnadene  sys sammen til seil og vi trenger flere hender I løpet av høsten 2024, vil vi være i gang med å sy sammen seilet som kommer til å dekke et areal på cirka 100 kvadratmeter. Når det er ferdigstilt, vil seilets dimensjoner være omlag 9 x 10 meter. Det er ikke noe småtteri, nei. Men, før vi begynner å sy, må hele seilet gjennomgå en valking/toveprosess, det gjør vi sammen i sommer.  Det vi nå trenger er flere hender i arbeid. Om du er sterk i klypa og har lyst til å lære noe nytt mens du deltar på et historisk seilmaker-prosjekt, ta kontakt med Hilde Wergeland på e-post: post@hardraade.no  Alle er velkommen og vi håper også at noen menn der ute kunne tenke seg å bidra. Hardraades seil: et historisk seilmaker-prosjekt Seilets omfattende dimensjoner krever at vi finner et passende stort lokale for sammensying. Vi håper noen der ute har lyst til å hjelpe oss med akkurat dette, sammensying starter i høst og vil nok pågå til godt utpå nyåret 2025. Vi trenger et rom på ca 12 x 8 meter, med mulighet for oppvarming og toaletter. Vi kan også fortelle at seilmaker Frode Bjøru fra Seglloftet AS på Jøa i Nord-Trøndelag er leid inn som mentor og veileder. Så nok en gang, med god hjelp, driver vi prosjektet fremover. Når alt er sydd ferdig må seilet impregneres med smeltet fåretalg blandet med   vår egenproduserte tjære. Denne behandlingen utføres best utendørs under solrike forhold. Vi planlegger å benytte   svabergene i Hole for denne oppgaven Så kryss fingre for en fin og lang sommer i 2026! Lyst til å lære mer om Hardraade-prosjektet? Trykk på bilde under: Takk til våre kjære sponsorer Vi har også vært svært heldig med sponsormidlene vi har mottatt, blant annet fra Sparebankstiftelsen DNB. De skjenket oss hele 1.300.000,-! Disse pengene er øremerket til seil, motor og rigg, og gjør det mulig for oss å utføre oppgavene på ekte vikingers vis. I tillegg til dette har foreningen mottatt fem millioner kroner fra enkeltpersoner, foretak, stat og kommune. Snakk om å være heldig! Om du ønsker å støtte Hardraade-prosjektet kan du bli medlem her Artikkel om seilet i Heftet Ringerike Dersom du ønsker å lese mer om seilmakerprosjektet vårt anbefaler vi artikkelen publisert i Heftet Ringerike, skrevet av Hilde Helene Wergeland. Artikkelen om Hardraades seil er lærerik, detaljert, og velskrevet. Absolutt verdt å lese. Du kan bestille heftet rett hjem til din postkasse ved å sende en e-post til post@hardraade.no Om du vil følge byggingen av vikingskipet, kan du følge oss på Facebook eller besøke byggeplassen på lørdager mellom kl. 11-15.

Klåstadskipet: Et unikt vindu til fortiden Hardraade vikingskipforening bygger en hybrid-replika av Klåstadskipet Klåstadskipet, et bemerkelsesverdig funn fra vikingtiden, gir oss et fascinerende glimt inn i Norges maritime fortid. Oppdaget i 1893 på en gård i Larvik kommune, lå dette vikingskipet skjult i jorden i århundrer før det ble gravd ut i 1970. Skipet, som er datert til år 998 , er identifisert som en knarr, et robust lasteskip konstruert for å frakte varer over lange avstander. Med en kjøllengde på 16,15 meter var Klåstadskipet litt mindre enn det mer kjente Gokstadskipet, men like fullt et imponerende fartøy for sin tid. Totalt målte skipet ca. 20 m. Klåstadskipet er et av fire bevarte vikingskip i Norge Selv om det var utstyrt med årer, var Klåstadskipet primært et seilskip. Årene ble hovedsakelig brukt til manøvrering i trange farvann, for eksempel ved tilnærming til kai. Seilet var den primære drivkraften, og skipet var designet for å utnytte vindens kraft til å seile over lange strekninger. Klåstadskipet ble funnet med kjølen og deler av babord side inntakt. Foto: Henrik Bøe / NRK Klåstadskipet er et av kun fire bevarte vikingskip ( Oseberg,   Gokstad  og Tune ) i Norge, noe som gjør det til en uvurderlig skatt. I dag er skipet utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg , Vestfold, hvor du kan beundre den imponerende konstruksjon og lære mer om vikingtidens sjøfart. Interessante fakta om Klåstadskipet: Byggematerialer:  Skipet er klinkbygd , en teknikk hvor bordgangene overlapper hverandre, og er hovedsakelig konstruert av eik. Furu er også benyttet. Funnsted:  Klåstadskipet ble funnet i 1893 ved Klåstadkilen i Larvik kommune, et viktig handelssted i vikingtiden. Selv om skipet ble funnet på et jorde, regnes det som et vrakfunn. Da skipet forliste, muligens i en storm, var havoverflaten høyere enn i dag. I motsetning til de tre andre vikingskipene som er funnet i Norge, som alle er gravfunn, er altså Klåstadskipet et vrakfunn. Bevaring:  Skipet ble bevart i den fuktige leiren, noe som bidro til å forhindre råte. Rekonstruksjon:  En kopi av Klåstadskipet, kalt "Saga Farmann" , ble sjøsatt i 2018. Hardraade vikingskipforening bygger en hybrid-replika av skipet, som skal sjøsettes på Tyrifjorden i 2025. Lasten: Det ble funnet brynestein blokker i båten, noe som forsterker teorien om at Klåstad var et laste/handelsskip. Klåstadskipet er et unikt vitnesbyrd om vikingtidens maritime dyktighet og gir oss verdifull innsikt i hvordan våre forfedre reiste, handlet og levde. Klåstadskipet kunne frakte opp til 30 tonn, med eksempelvis stein eller jern! Et besøk til Slottsfjellsmuseet for å se dette praktfulle skipet er en virkelig reise tilbake i tid og en opplevelse som vil fascinere både unge og gamle. Hardraade vikingskipforening: Dedikert til vikingtidens håndverk I samarbeid med sponsorer, næringsliv, kulturliv, politikere og en haug med frivillige entusiaster bygger Hardraade et autentisk vikingskip for å bevare og formidle den unike vikinghistorien på Ringerike. Båtbyggere og frivillige jobber side om side med montering av den 11. bordgangen Den erfarne båtbyggeren Jan Vogt Knutsen , fra Oseberg vikingarv , leder byggingen. Ikke verst! Sammen med et team av dyktige båtbyggere, lærlinger og frivillige jobber de for å realisere drømmen om å se et vikingskip seile på Tyrifjorden slik det gjorde for 1000 år siden. Skipet blir sjøsatt på Steinsfjorden sommeren 2025! Det blir ett majestetisk vikingskip, inspirert av det berømte Klåstadskipet fra Vestfold. Med sin over 20 meter i lengde og mektig stridshode på plass vil det være et imponerende syn å se det gli frem med lyden av bølgeskupp og åretak rungende mellom fjellene. Det blir totalt 12 bordganger, hvorav 12 i eik og to i furu Mens Klåstadskipet hovedsakelig brukte seil vil skipet, som bygges av Hardraade, kunne drives av både årer og et 100 kvm stort ullseil . Med 28 årer (i motsetningn til originalens 8 årer) og en flott seilrigg, vil det bli en unik opplevelse å være med å ro. Fordi skipet er designet for passasjerer og ikke last, har den også en bordgang mindre enn originalen. Siden Hardraade-skipet er designet for passasjerer og ikke last, trenger det ikke å være like dypt som originalen. Dette betyr at det har én færre bordgang (plankene som danner skroget) 12 i stedet for de opprinnelige 13. Hør prosjektleder, Knut Grande fortelle om hvordan frivillige bidrar til å bygge skipet Hardraade har også en visjon om å etablere et levende vikingsenter på Storøya i Hole kommune, kun en times tid kjøretur fra Oslo. Med vikingskipet som utgangspunkt er tanken å skape et sted der håndverk, kultur, historie og aktiviteter som draktsøm, båtbygging, smiing og tradisjonshåndverk står i sentrum. Et slik senter vil også gi barn og unge verdifulle møter med norsk kulturarv og bidra til kreativitet og kulturell forståelse. I tillegg er det liten tvil om at hele regionen vil dra nytte av en slik etablering. Fellesskap og lidenskap: Frivillige ildsjeler gjenskaper historien Hardraade er tydelig opptatt av å skape et inkluderende felleskap, der alle skal føle seg velkommen og verdsatt, uansett bakgrunn. "Mangfoldighet beriker oss alle" - Gründer, Ragnar Wergeland Med over 100 aktive medlemmer fra 25 nasjoner, er det liten tvil om at fellesskapet er grunnpilaren i prosjektet. Mangfoldigheten gir alle som ønsker å være med, muligheten til å lære, vokse og skape meningsfulle relasjoner. Hardraade tilbyr også forskjellige aktiviteter der du kan lære nye ferdigheter og utforske gamle håndverkstradisjoner som: båtkonstruksjon : lær teknikkene som ble brukt til å bygge et vikingskip, fra å forme tømmeret til å sette sammen plankene. tekstil : Utforske prosessen med å lage tekstiler fra råmaterialer, inkludert spinning av ull, veving av stoff og sying av klær. treskjæring : Lag gjenstander av tre ved hjelp av vikingtidens teknikker, som utskjæring, forming og sammenføyning. runeskrift : Lære om historien og betydningen av runer, brukt av vikingene, og gjenskape dem i tre og stein. smiing : Lær kunsten å smi metall, inkludert oppvarming, hamring og forming av jern for å lage verktøy, våpen eller smykker. Rom og plass til alle! Hver lørdag, mellom kl. 11 og 15, samles en gjeng ivrige frivillige på byggeplassen på Sundvollen. Noen svinger hammeren, noen syr, andre klargjør materialer – mulighetene er mange! Klokken 13 samles alle, året rundt, til et herlig fellesmåltid rundt kokegropa og bålpannene. Hardraades egen matgruppe disker opp med lunsj og godsaker, og skaper en varm og inkluderende atmosfære. Utrolig hva mennesker får til når de kommer sammen og deler kunnskap Det er bevist at aktiv deltakelse i et felleskap som dette er helsefremmende både fysisk og psykisk. I tillegg skapes det mange felles minner, og stoltheten av å jobbe på et historisk prosjekt som det Hardraade har begitt seg ut på , er til å føle på. Fortid i nåtid: Hardraade gjenskaper Klåstadskipets arv Hybrid-replikaen Hardraade gjenskaper av Klåstadskipet er mer enn bare et skip. Det er et symbol på samarbeid, kunnskapsdeling og engasjement for vår felles historie. Det er et prosjekt som viser at frivillighet kan flytte fjell, og at ivaretakelse av kulturarv er en investering i fremtiden. Prosjektet er et viktig bidrag til å holde vår kulturarv levende. Ved å bygge og seile dette skipet, får besøkende en dypere forståelse for vikingtiden og den maritime kunnskapen som preget våre forfedre. Samtidig skaper det stolthet og identitet for lokalbefolkningen, og tiltrekker seg turister og historieinteresserte fra fjern og nær. Slagordet "Fortid i nåtid" er selve hjertet i Hardraade vikingskipforening. Det er en påminnelse om at historien ikke er en støvete bok i en hylle, men en levende kraft som kan inspirere og berike oss i dag.

Magi, mystikk og makt i det norrøne samfunnet Hardraade vikingskipforening har mottatt en en vakker volvefigur   av Elle Bjønness : Hun har både designet og laget denne mystiske damen - stor takk til deg Elle!    I vikingtidens mystiske verden, hvor guder og mennesker levde side om side, spilte en spesiell gruppe kvinner en viktig rolle: volvene. Disse seerkvinnene, med sine mystiske evner og dype visdom, var rådgivere for konger, healere for syke, og spirituelle veiledere for folket. Deres ord kunne avgjøre skjebner, deres kunnskap kunne redde liv, og deres innsikt i det usynlige ga dem en unik posisjon i det norrøne samfunnet. Og tro det eller ei, men de eksisterer den dag i dag! Eirik Raudes saga I Eirik Raudes saga fra rundt 1200 fortelles det om volven Torbjørg på Grønland. Hun ble kalt «Lille-volven» og var kjent for sine spådommer. Hver vinter reiste hun fra gård til gård og besøkte folk som lengtet etter å få vite hva fremtiden ville bringe. I år 999 herjet et voldsomt uvær over Grønland. Storbonden Torkel ønsket å vite når uåret ville ta slutt, og sendte bud etter Torbjørg. Da hun ankom gården, ble hun mottatt med stor respekt. Et høysete, pyntet med vakre utskjæringer, ble reist til ære for henne, og myke puter i sterke farger, stoppet med hønsefjær, ble lagt på setet. Hun ble servert grøt av geitemelk og en rett av hjerter fra alle dyrene på gården. For å komme i kontakt med åndeverdenen, spurte Torbjørg om noen av kvinnene kunne synge vardlokker - magiske sanger som ble brukt til å vekke de underjordiske. Husfruen Gudrid forklarte at hun ikke hadde lært trolldom, men at fostermoren hennes på Island hadde lært henne en sang som ble kalt vardlokker. Gudrid, som nå regnet seg som kristen, var i tvil om hun burde synge en slik sang, men Torbjørg forsikret henne om at det ikke ville skade henne. Gudrid sang da vardlokkene med vakker stemme, og en trollbindende stillhet senket seg over stuen. Volven lukket øynene og lyttet intenst. Da Gudrid var ferdig, sa Torbjørg at mange ånder hadde strømmet til, og at hun nå kunne se inn i fremtiden. Uværet ville være over til våren, forsikret hun. Hun spådde også at Gudrid ville få en etterslekt å være stolt av. Deretter gikk mennene en etter en bort til volven og fikk svar på sine spørsmål. De fleste av spådommene hennes skal ha vist seg å slå til. Torbjørg dro videre til nabogården for å dele sine syner med flere. Våren 1000 ble været snart bedre, slik hun hadde spådd. Vikingtidens skjulte kraft: Volvens visdom I vikingtidens iskalde landskap, midt blant sverdenes klang og havets brøl, ble en annen type kraft æret: kraften til å se fremtiden, evnen til å trenge gjennom sløret til det som kommer og kommunisere med det usynlige. Denne kraften ble holdt av volvene, de norrøne seerkvinnene. Disse kvinnene var ikke bare orakler; de var healere, rådgivere og spirituelle veiledere, deres visdom ettertraktet av alle fra bønder til konger. Deres arv, risset inn i sagaer og hvisket i folkeminne, fortsetter å fascinere og intrigere oss den dag i dag. Volvens hemmeligheter: Når arkeologi og saga hvisker sammen Mens skriftlige kilder fra vikingtiden er knappe, tilbyr arkeologiske funn og senere sagaer fristende glimt inn i livene til disse gåtefulle kvinnene. Gravene deres, ofte rikere enn vanlige kvinners graver, inneholdt gjenstander som hinter til deres unike status. Staven: Volvens verden i vikingtiden Kanskje det mest ikoniske symbolet på volven var staven hennes. Disse stavene, noen ganger laget av jern eller tre, var sannsynligvis mer enn bare vandrestaver. De kan ha blitt brukt i ritualer, til å kanalisere spirituell energi, eller som symboler på autoritet. Volven Velle vil først bli plassert på Frivillighetens hus i Hønefoss, før den etter hvert skal få sin permanente plass som beskytter av vikingskipet på Sundvollen. Et bemerkelsesverdig funn er en vakkert utskåret trestav oppdaget i en kvinnegrav i Norge, med toppen prydet av en bronsefigur av en hest, muligens symboliserende volvens evne til å reise mellom verdener. Klesdrakten: Sagaene beskriver volver som bærer karakteristiske klær, ofte prydet med symboler og talismaner. Gravgaver: Andre gjenstander funnet i volvegraver inkluderer kniver, urter og amuletter, noe som tyder på deres involvering i helbredelse og magi. Noen graver inneholder også dyrerester, spesielt av fugler, som kan ha blitt sett på som åndeguider eller budbringere. Hvor kommer ordet "Volve" fra? Selve ordet "volve" er innhyllet i mystikk. Det antas å være avledet fra det norrøne ordet "völr", som betyr "stav" eller "tryllestav". Denne forbindelsen forsterker viktigheten av staven som et symbol på volvens kraft og hennes rolle som en mellommann mellom verdenene. En annen teori antyder en kobling til ordet "velja", som betyr "å velge", noe som antyder volvens evne til å skjelne skjebnens tråder og veilede folk mot deres skjebne. Mer enn bare seere - volvens rolle i samfunnet: Volvens rolle i vikingtidens samfunn strakte seg langt utover å bare forutsi fremtiden. De ble konsultert i en rekke saker, fra kjærlighet og ekteskap til krigføring og politikk. Deres visdom ble verdsatt av både enkeltpersoner og samfunn, og deres uttalelser kunne ha betydelig vekt. Rådgivere for de mektige: Konger og høvdinger søkte ofte råd hos volver før de tok viktige avgjørelser. Deres evne til å forutse utfallet av slag eller allianser kunne være uvurderlig i en verden der overlevelse ofte var avhengig av strategiske valg. Healere og jordmødre: Volver var også dyktige i helbredelseskunsten, og brukte urter, ritualer og besvergelser for å behandle sykdommer og skader. De kan også ha assistert ved fødsler, og tilbudt beskyttelse til både mor og barn. Spirituelle veiledere: Kanskje viktigst av alt, volver fungerte som spirituelle veiledere, som forbinder mennesker med den usynlige verden og hjelper dem med å navigere i livets og dødens kompleksitet. De utførte ritualer, tolket drømmer og tilbød trøst i vanskelige tider. Mytologi og religion: Hvordan forholder volvene seg til norrøn mytologi? Volvene var dypt forbundet med norrøn mytologi og religion, og deres praksis var tett knyttet til gudenes verden. Volvene fungerte som et bindeledd mellom mennesker og guder, og kunne kommunisere med de guddommelige maktene gjennom seid, en form for transe eller ekstase. Gudinner som Frøya, med tilknytning til seid, fruktbarhet og kjærlighet, og Odin, gud for visdom, magi og død, var sentrale skikkelser for volvene. Odin praktiserte selv seid, og volvene søkte ofte hans veiledning og kunnskap. Gjennom seid kunne volvene reise i åndeverdenen, spå om fremtiden, helbrede syke og påvirke været. Seid var en kraftfull, men også farlig praksis, og volvene måtte ha inngående kjennskap til ritualer og forsiktighetsregler for å unngå negative konsekvenser. Deres rolle i samfunnet var å formidle gudenes vilje og hjelpe mennesker med å navigere livets utfordringer med støtte fra de guddommelige kreftene. Hva var seid? Hvordan ble det praktisert? Seid var en mystisk og kompleks praksis i vikingtiden, en form for magi som involverte transe, spådom og manipulering av verden rundt seg. Volvene, de som praktiserte seid, benyttet sang, tromming og spesielle ritualer for å oppnå en endret bevissthetstilstand for så å kunne reise inni i åndeverdenen. Der kunne de kommunisere med guder og ånder, skaffe informasjon om fremtiden, helbrede syke og til og med påvirke været. Seid var imidlertid ikke uten risiko. Det krevde stor kunnskap og kontroll, og feil utførelse kunne føre til utmattelse, galskap eller død. Noen mente også at seid kunne misbrukes til å skade andre, manipulere eller forbanne. Denne potensielle mørke siden, kombinert med at seid utfordret tradisjonelle kjønnsroller (menn som praktiserte seid ble ofte sett ned på), gjorde at praksisen ble møtt med skepsis og frykt av noen i vikingssamfunnet. Volvens varig arv Volvens arv strekker seg langt utover vikingtiden. Deres image fortsetter å inspirere kunstnere, forfattere og musikere, og historiene deres blir gjenfortalt i utallige bøker og filmer. De representerer en kraftig arketype: den vise kvinnen, seeren, vokteren av gammel kunnskap. I en verden som i økende grad domineres av teknologi og rasjonalitet, minner volven oss om den vedvarende kraften til intuisjon, spiritualitet og mysteriene som ligger utenfor vår forståelse. Volvene var mer enn bare spåkoner; de var integrerte medlemmer av vikingtidens samfunn, deres visdom og kraft formet løpet av liv og samfunn. Deres arv, bevart i sagaer, folklore og arkeologiske funn, fortsetter å fengsle og inspirere oss i dag. Når vi dykker ned i deres verden, blir vi minnet om den vedvarende menneskelige fascinasjonen for det ukjente og kraften til de som våget å bygge bro mellom verdenene. Møt Hilde: Hardraades seidkvinne og hemmelige våpen Hardraade vikingskipforening har mottatt en fantastisk nyhet: Volven Hilde har besluttet å bli vår store beskytter og seerkvinne! Hilde er et ekte naturbarn med en unik evne til å "se" folk, og denne gaven vil garantert komme alle i Hardraade til gode. Tenk dere hvilken styrke det gir oss å ha en slik vis kvinne ved vår side! En spådom om gode tider for Hardraade vikingskipforening! Med denne volven i dronningstolen, klar til å dele sin visdom og se inn i fremtiden, venter spennende tider for Hardraade! Kjærringa med staven! Vi er naturlig nok veldige spent på hennes fortellinger om hva som venter oss. Vil skipet sjøsettes i tide? Kanskje hun velger å avsløre hemmeligheter om hvem som vil finne kjærligheten, eller hvilke utfordringer vi må forberede oss på? Hardraade vikingskipforening går en lys fremtid i møte. Men, vi må oppføre oss alle sammen. Ingen ønsker å oppleve volvens vrede, det kan bli katastrofalt for prosjektet vårt. Dronningstolen Å forestille seg volvens mystiske verden i vikingtiden er som å kikke inn i en fortid fylt av magi og mystikk. Hvem ville vel ikke ønsket å være en usynlig tilskuer til deres kraftfulle ritualer og reiser i åndeverdenen?